Helse / Velvære

Hjernen og skjermen

Hvordan skaper man et sunt forhold?

Bilde av en mann som holder opp LED-lys foran øynene sine.

Det kommer ikke som noen bombe at teknologi blir en stadig viktigere del av hverdagen vår. Vi er uadskillelig knyttet til smarttelefonen, nettbrettet, smartklokka og TV-en, og bruker dem flittig som underholdning og kilder til informasjon. I et stadig mer tilkoblet samfunn har økt skjermtid ofte vært en kilde til stor uro, og det er mange som lurer på hvordan et ubegrenset teknologiforbruk vil påvirke oss fysisk og psykisk. Ettersom vi hele tiden jobber med å utvikle teknologi som gjør livet bedre, er det viktig for oss å ha kunnskap som hjelper oss å nå dette målet på en best mulig måte. Vi grep derfor anledningen til å sette oss ned med hjerneforsker Sissela Nutley, som i flere år har forsket på hvordan hjernene våre reagerer på tiden vi tilbringer fremfor en skjerm. Hva var hennes syn på saken? Ødelegger teknologien hjernene våre? Les mer om Sisselas besøk hos Samsung og hva forskningen har å si om hjernene våre og økt skjermtid (du blir kanskje overrasket over svaret hennes).

Bilde av Sissela Nutley på et arrangement.

Men aller først: Hvem er Sissela?

Sissela er hjerneforsker og medgrunnlegger av den ideelle organisasjonen Arts & Hearts, som streber etter samfunnsforandring gjennom scenekunst. Sissela har disputert ved Karolinska Institutet innenfor kognitiv nevrovitenskap, med fokus på hjernens utvikling og formbarhet. Hun er spesielt interessert i utviklingen av de eksekutive funksjonene – det vil si de funksjonene som sitter i fremre del av hjernen, og som koordinerer ulike typer informasjon. Et eksempel her er evnen vår til å planlegge. Sissela har forsket på om disse funksjonene, som ligger bak all målrettet oppførsel, kan påvirkes av trening eller hva vi foretar oss på fritiden (du kan lese mer om dette i hennes nye bok «Distraherad – Hjärnan, skärmen och krafterna bakom»).

Bilde av et barn som leker.

Hvorfor akkurat hjernen?

«Jeg har alltid har vært fascinert av hvordan mennesker fungerer, og ble tidlig trukket mot hjernen og alle funksjonene den har. Interessen for hjernen vokste da jeg studerte biomedisin, som handler om å forstå hvordan ting skjer inne i oss og hvordan det påvirker hvordan vi har det. Blant dette var det hjernen jeg syntes var mest spennende. Min avhandling handlet om utviklingen av hjernen hos barn, og vi utviklet et dataprogram for å se om og hvordan man kunne trene opp forskjellige kognitive funksjoner i hjernen. Jeg hjalp til med å lage et dataprogram som skulle teste om det er mulig å trene opp IQ hos barn helt ned i fireårsalderen. Jeg ville se om man kunne trene opp logisk tenking ved hjelp av dataspill, og lot derfor barna bruke disse dataprogrammene 15 minutter daglig i fem uker. Dataspillene klarte å få barna til å trene seg på å identifisere mønstre, ignorere distraherende elementer og fullføre serier med det som mangler. I tillegg fikk barna øve seg på å klassifisere ting ut fra farge, form og størrelse. Etter dette så vi at evnen deres til logiske tenking økte med ca. 10 %. Andre studier viser at også arbeidsminnet vårt kan trenes opp på denne måten.»

Bilde av en kvinne som maler på veggen.

Samtidig som jeg holdt på med denne forskningen, var jeg fascinert av hvordan vi kan uttrykke oss gjennom kulturen. Arts & Hearts slo sammen disse to områdene: hjernen og kulturen. Formålet med organisasjonen er å se hvordan kraften som ligger i kulturen, kan brukes til å skape noe positivt for samfunnet. Årets musikal, «Det Syns Inte», handler om hvorfor så mange unge føler seg ensomme og at de ikke kan prate med noen. Reaksjonene fra publikum har vært ekstremt kraftige og vi har fått mye respons i ettertid. Vi har blant annet fått høre at musikalen faktisk har åpnet opp for samtaler mellom foreldre og ungdommer.

Hva er de viktigste funnene i Sisselas forskning?

Hjernen er som sagt veldig formbar, så det spiller ingen rolle nøyaktig hva man interesserer seg for. Det er allerede allment kjent hva hjernen trenger for å ha det så bra som mulig. Vi snakker for eksempel om tilstrekkelig søvn. Ved for lite søvn blir hjernen mer følelsesstyrt, slik at vi har lettere for å irritere oss, bli emosjonelle og triste. Dette kan føre til at vi trekker oss unna og at vi får problemer med å konsentrere oss og lære nye ting.

Bilde av en datamaskin på sengen.

Vi var selvsagt svært interessert i å vite hva forskningen viser om hvordan teknologien påvirker hjernen vår. Eksperten sier følgende:

Når skjermbruken vår øker, er det fare for at de beskyttende faktorene for hjernen minsker. Med beskyttende faktorer mener jeg ting som blant annet tilstrekkelig med søvn, trening, hvile og sosialt samvær med venner og familie. Når det gjelder sistnevnte, handler det om at hjernen frigir et visst stoff som gjør at vi føler oss vel når vi tilbringer tid med noen og ser dem inn i øynene. Dette får man ikke til på samme måte på nett. Et annet eksempel er søvnen. Det har lett for at man blir sittende oppe for lenge om kvelden og se på TV (det er den kjente visa med: «bare 10 minutter til»).

Bilde av en kvinne som sitter med datamaskin ved bordet.

Hva er løsningen? Går det an å få et sunnere forhold til dagens teknologi?

Ifølge Sissela er ikke skjermtiden i seg selv nødvendigvis et problem, så lenge vi får til disse beskyttende faktorene. Det er viktig å huske at vi har høyt utviklede emosjonelle drivkrefter – vi styres av en søken etter belønning, nysgjerrighet og frykt. Mange av drivkreftene våre trigges av forskjellige digitale plattformer som vi bruker, og dette gjør disse plattformene til et naturlig valg for oss. I stedet for å være redd for å bli drept av en løve, har man i dag en overhengende frykt for å «gå glipp av noe» og bli sosialt utestengt. Vi må forstå hvordan hjernen fungerer, og hvilke innebygde mekanismer vi har.

Hva kan vi i teknologibransjen gjøre for å skape sunnere digitale vaner?

Bransjen må tenke over hvilke aspekter det er greit å manipulere. Vi vet for eksempel at vi kan manipulere avhengighet, men skal vi gjøre det? Jeg tror at noen teknologiselskaper må våge å gå foran og bane vei. Hvis vi ser på eksterne apper, har mange av dem en forretningsmodell som går ut på å få så mange klikk og så mye tid av brukeren som mulig. Vi trenger å finne en tilnærming vi kan leve og ha det bra med. Vi må fokusere på menneskene: hva vi vil, hva som gjør oss godt og hva vi trenger.

Bilde av to kvinner som sitter ute og ler

Hva kan vi som enkeltpersoner gjøre for å få en forsvarlig skjermtid og god digital helse?

Jeg tror vi trenger å bli bevisste på hvordan oppmerksomheten vår styres per i dag, og gjøre opp status. Fungerer ting på en grei måte slik det er nå, eller bør jeg endre på noe? Bør jeg tenke over «oppmerksomhetshygienen» min og eventuelt slå av varsler på telefonen for å sikre at jeg får søvnen og hvilen jeg trenger? Bør jeg la mobiltelefonen ligge på et annet rom når vi spiser middag, slik at det blir mer sosialt samvær? Det gjelder å ta gode valg ut fra hva man opplever som viktig i livet. Det trenger ikke alltid å ha noe med teknologien å gjøre, men det kan ha det i enkelte tilfeller.

Samsung Health

Samsung Health

Galaxy Watch Active

Galaxy Watch Active

Les disse artiklene nå